Silketrykk

     På mandag reiste trykk og foto klassen inn til grafisk verksted i Stavanger. Verkstedet tilbyr biledkunstnere ulike trykketeknikker som litografi, dyptrykk og silketrykk(serigrafi) og er det eneste av sitt slag på vestlandet.

   På verkstedet fikk vi lage egne silketrykk. Vi hadde på forhånd laget design som vi skulle trykke på valgfritt stoff, f.eks. tskjorte eller bag. Det eneste kravet var at designet skulle inneholde tekst og evt. bilde og at det holdt seg innenfor A4formatet. Dette er bildet jeg gikk ut fra og designet jeg kom fram til.

  

   Jeg endte opp med å lage to tskjorter, én topp (til kjæresten min) og to trykk på papir. Her er noen bilder jeg laget på forhånd for å vise hvordan jeg ville ha produktene. Bildene er ikke tatt av meg og er rett og slett bare for å illustrere hvordan trykket ville bli seende ut.

  Her er noen av de endelige produktene:

   Til slutt noen bilder fra verkstedet:

Aluminiumsrammer strukket med silke(gult) blir dekket at en lysømfintlig film (grønn) som blir herdet i lys. Motivet plaseres og det hele legges i en maskin som tilfører sterkt lys. Deretter spyles rammen og det som ikke var utsatt for lys blir vasket bort. Så trykkes trykksvarte over (høyre). De delene som er dekket med film blir ikke påført farge, bare delene som er gule.

Trykkene ligger til tørk i tørkestativ

Silken er strekt stramt og det er fort gjort at det rakner (venstre)

Utsilling: Arnulf Rainer

    Arnulf Rainer har fått tilnavnet "overmaleren" fordi han, vell, maler over ting. Noen ganger begrenser han seg med et par kraftige streker, mens andre ganger dekker han så å si hele bildet med en farge. Vi var med klassen på en utstilling av Rainer på Stavanger kunstmuseum. Rainer har et svært bredt kunstnerisk spekter som strekker seg fra surrealistiske tegninger til fotografi med maling på til noe nesten colorfield-aktig.

Trykk

Det er ulike teknikker når det gjelder trykk, og vi skiller hovedsakelig mellom tre.

1  Høytrykk. Dette er teknikker som linosnitt og tresnitt der en kutter vekk det som ikke skal overføre farge. Trykksvarte påføres med en ruller og de delene en har kuttet vekk får verken kontakt med trykksvarten eller det som skal trykkes på. En bruker gjerne in høytrykkspresse til dette men det kan godt gjøres uten.

2  Dyptrykk. Dette er en teknikk der en skjærer bort der en vil at svarten skal overføres fra. Etter en har skjært i platen (som kan være av f.eks. metall eller pleksiglass) påføres trykksvarte som deretter tørkes bort. Da trykker en med dyptrykkspresse for å overføre svarten fra grovene til det en skal trykke på.

3  Plantrykk. Dette er for eksempel sliketrykk. Trykksvarten dras over et materiale der deler av materiale slipper trykksvarten gjennom til det som skal trykkes på. Dette er den mest avanserte av de tre teknikkene og krever spessielt utstyr (om en ikke er veldig kreativ da, hvem vet).

Best of ten

Jeg var sikker på at jeg ville velge et av kaffebildene som min favoritt, men til slutt ble det denne jeg likte best. Måten det røde lyset danser rundt (eller egentlig bak) roboten fungerer veldig bra. Det er balanse mellom mønsteret i veggen og lyset på andre siden av roboten. Skrunøkkelen kommer klart fram med lys bak. Roboten, veggen og lyset er fint reflektert i bakken.
Jeg liker når fargene blir så vellykket og klare uten at jeg trenger å redigere.

Ti bilder

KOMPOSISJON

Her har jeg brukt lang lukkertid og flyttet roboten til tre forskjellige posisjoner i løpet av lukkertiden. Jeg brukte en lommelykt som jeg dekket for da jeg skulle flytte på roboten for å unngå at hendene mine skapte en hudfarget sky over roboten. Roboten startet i midten, så det er den midterste roboten som er i fokus. Det er også den midterste som er vendt mest mot oss.

Her har jeg også brukt lang lukkertid, men i stedet for å flytte på roboten tegnet jeg i luften rundt roboten med en liten lommelykt. Først lyste jeg på roboten omgivelsene for at de skulle komme klart med i bildet. Så tok jeg en finger forran lommelykten når jeg tegnet, for at det skulle bli et rødt lys som passet med robotens farger, og for å ikke blende kameraet.

Her ble fargene for varme og oransje, så jeg tonet det hele litt ned.

DYR

Her ser vi kontrasten mellom en trebenk og en marihøne. Marihøna er speilblank og liten, mens benken er matt og tørr og stor i forhold. Marihøna står nydlig plassert i forhold til linjene i treverket.

Her er et mer dynamisk bilde, med et løpende marihøne.

HØST

Dette er en indonesisk kaffe. Den er fyldig, sjokoladeaktig og litt mørk, men uten å smake brent og papiraktig. Den har noe utrolig spennende ved seg i tillegg; et krydret og fruktig preg. Denne koppen er brygget på presskanne og deretter filtrert. Dette er en fantastisk høstkaffe. Jeg ville prøve å uttrykke smaken dens visuelt. Her stiger bladene opp fra koppen som en varm duft av høst.

Her ville jeg avbilde refleksjonen av bladene i kaffen, for å uttrykke at smaken er i kaffen. Dessuten ville jeg vise kaffens glassklare overflate. (kjip kaffe ville neppe reflektert like godt)

Her ligger et blad på kanten av koppen, nesten som lebestift som sitter igjen etter at noen har drukket.

Et mer tradisjonelt høstbilde, med gule trær og en forlatt tresag bak lysebryune strå.

Området rundt Dalsnuten. Bildet ble tatt på en høsttur vi gjennomførte i gymfaget.

Kort!

Her har jeg laget to forslag til kort til de annsatte på vågen; et gratulasjonskort og et takk for innsatsen kort.

Det første er et takk for innsatsen kort.

Bildet er tatt med lang lukkertid i det svanen sprer vingene, noe som gjør at svanen framstår som en hvit flate. Jeg la vågen vgs logoen på baksiden for å skape balanse mellom den og forsiden. Det som jeg synes gjør bildet spennende er at en ikke kan se formen på svanen, bare konturen rundt. Fordi vi har sett svaner før forstår vi formen ut fra konturen. Dessuten liker jeg fagen og teksturen på vannet og formene det danner rundt svanen. De to sidene har hver sin komposisjon som fungerer alene og samen som en helhet, noe som er viktig for et kort som brettes på midten. Jeg valgte å ikke bruke skrift på utsiden av dette kortet fordi jeg syntes det ikke harmoniserte med resten av kortet, men trakk oppmerksomheten vekk fra det organiske formspråket til svanen.

Bilde nr 2 er et gratulasjonskort. Det viser et utsnitt av skolen(den siden som vender mot ruten). Forsiden er en glassfasade med refleksjoner av både himmelen og marmorveggen som pryder baksiden av kortet. Det er to ting som er kult med dette bildet. For det første viser forsiden faktisk hvordan baksiden ser ut og får oss til å snu kortet for å ta en titt. Men det som jeg liker aller mest er at den viser to typer refleksjoner. Den første er ganske enkelt refleksjonen i glasset som fortsetter linjene til marmorveggen, en "ekte 3d refleksjon". Den andre er en komposjonell refleksjon. Linjene fra marmorveggen peker nedover mot midten og det gjør også linjene i glassveggen. De er motsatte og utfyller hverandre. Jeg valgte oransje skrift på grunn av det blåe skæret i bildet. (komplimentærfargekontrast)

Lukkertid!

Her har jeg brukt kort lukkertid, så alle detaljene i svanens fjær

 kommer klart fram. Det var lyst ute så dette fungerte veldig bra.

Her er det lang lukkertid. Svane rister løs og lager et spennende

 bilde! Kontrasten mellom svane og vann er ikke så stor her som

i forige bilde. Det var kanskje for lyst ute... Eller? Jeg vet ikke.

 Men se den halen! Shake, shake shake!

Lang lukkertid får fuglene til å se ut som kvite slør om de beveger seg mye

Lang lukkertid. Kristine er som et spøkelse!

Kort lukkertid. Jeg hopper, men lurer ikke kameraet. Det ser alt!

Med lang lukkertid må en holde kameraet helt i ro om

 en vil ha et klart bilde. Jeg ville ikke ha et klart bilde:)

Refleksjoner!

Bilder av vågen

Vi hadde vår første oppgave i faget nylig. Vi skulle gå rundt i det splitter nye bygget og ta bilder av detaljer. Siden jeg enda ikke har kjøpt kamera måtte jeg ta i bruk kameraet på mobilen.
Siden jeg ikke hadde et godt kamera ville jeg ta noen bilder som ville se okei ut tross den lave bildekvaliteten. Siden Vågen vgs er full av enkle flater i ulike farger og gråtoner tenkte jeg å gjengi dette.