Oppsumering

trykk

   Innenfor trykkdelen i dette faget har vi jobbet med tre teknikkker: linosnitt, koldnål og silketrykk. Altså høytrykk, dyptrykk og plantrykk(i tilsvarende rekkefølge). 

   Fra før av hadde jeg prøvd ut både linosnitt og koldnål, men det var veldig kjekt å prøve ut disse på ny, spessielt koldnål, der jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Silketrykk var nytt for meg og var veldig spennende. Jeg kunne gjerne tenkt meg å brukt enda mer tid på trykkdelen, og da spessielt dette med silketrykk.

foto

   Her har vi jobbet mye med portrett, lys og ikke minst med komposisjon. Fra begynnelsen av gikk vi systematisk gjennom kamerafunksjoner som ISO, blenderåpning og lukkertid én om gangen med tilsvarende isolerte oppgaver der vi skulle vise at vi hadde en forståelse for hvordan hver av disse faktorene påvirker et bilde. Dette gav oss et mer stødig grunnlag for å utvikle oss videre.

   Fra skolen sin del har vi fått alt vi trengte: vi har hatt anledning til å bruke mye tid i fotostudio og fått låne utstyr som stativ, kamera og reflektor. Til dels synes jeg det gjerne har vært litt for mye portrett, men generelt sett har det vært variert og spennende. 

   Vi har jobbet i grupper, men også veldig mye individuelt, med variasjon mellom fastsatte til mer selvdefinerte oppgaver. 

   Det jeg gjerne skulle ønske vi gikk dypere inn i ville vert redigering av bilder i photoshop. Vi har vert innom det og fått anledning til å inkorporere det i oppgaver, men det har vert lite fokus på det.

blogging
   Bloggingen har vært et veldig nyttig verktøy i læringen. Det går raskt å levere og det er veldig enkelt å bruke. 

Koldnål

...

Egendefinert oppgave

Ettersom jeg ikke er så glad i å ta naturbilder har det vært få av disse, men for å få litt trening i det har jeg valgt å gjøre det i denne oppgaven. Resultatet ble en bildeserie på åtte bilder av natur. Da jeg skulle ta bildeserien ville jeg at den skulle fokusere på en ide som gjerne kan hete grønn kontrast. Mer spesifikt, bilder der noe står i kontrast mot grønn natur. Alle bildene i serien er uredigert, men noen er beskjært. Alle bildene i serien er tatt med et NIKON D90.

#1

Her er kontrasten mellom treet og det falmende veggmaleriet i bakgrunnen. Det som jeg liker veldig godt med bildet er at treet sikert var der når maleriet var nytt og fint: veggen går i oppløsning, men treet lever og gjenskaper seg og vokser stadig, slik levende ting gjør.

Det er mye skrålinjer i bildet, noe som gjør det dynamisk. Linjene på veggen skrår innover mot høyre, vekk fra kameraet, mens grenene lener seg innover og til venstre, mot kameraet. Jeg har også brukt det gyldne snitt her(foten, høyreenden på det blågrønne feltet, den nederste greinen)
Det er et lyst bilde, og de eneste skyggene er under bladene.

#2

Her har du en likhet mellom de organiske formene i grenen og i malingssølet. Alikevell er malingen helt flatt og fargeløst, mot en død betongvegg. Jeg synes det ser ut som om grenen betrakter malingssølet og prøver å bestemme seg for om den og er levende eller ikke, men det kan være det bare er jeg som er litt fantasifull. Her er det mekaniske, rette linjer i bakgrunnen og mer organiske skrålinjer i selve motivene(greinen og malingen). Lyset er her som i bilde 1, lyst og fint, men uten noe særlig skygge under bladene.

#3

Her er en gammel maskin av et eller annet slag, sansynlivis noe med ventilasjon å gjøre, som ligger omgitt av grønt. Den rustne fargen får den til å passe fint inn. Komposisjonen er sentrert, den klare linjen på toppen av maskinenen deler bildet fint i to.

#4

Selv om disse plantene riktignok er plantet der av mennesker, gir bildet er inntrykk av vill natur som "spiser opp" det menneskelagde. Litt sånn som i Jungelboken når Mogli møter apene. Det var i alle fall det som var ideen og utgangspunktet. Bildet er tatt utfor Sandnes rådhus. Komposiosjonen er sentrert, vertikalt i alle fall, ettersom hjørnet på steinmuren er rett i midten. De rette linjene i veggen som skrår ut til hver sin side står i kontrast mot de tusen smågreinene som strekker seg nedover. Her er det heller ingen særlige skygger.

#5

Her er den ene veggen til Sandnes rådhus. Her liker jeg veldig godt kontrasten mellom den flate murveggen og teksturen som plantene skaper. For at ikke bildet skulle bli for monotont tok jeg med et lite glimt av himmelen øverst i høyre hjørne. Det er lyst nok til at fargene i murveggen kommer fram bak plantene, men det er også nok skygger til å lage en interessant tekstur. Komposisjonen her er svært enkel, den består av to flater(veggen og himmelen) og den del dynamiske og organiske linjer som skrår inn oppover. 

#6

Også fra Sandnes rådhus. Skiltet ligger midt i bildet og ser ut til å bli bært av veggplantene. Her er det ingen veldig tydelige linjer, ingen felles retning for greinene, slik som det var på bilde #5. Nederst på bildet ser vi også mer av den lyse stammen til plantene, så vell som en grønnere liten plante som stikker opp nede i venstre hjørne

#7

Her er kontrasten mellom liv og død, vekst og forråtnelse. De grønne bladene er i fokus og alt blir mer og mer uklart innover. Det grønne står i kontrast med hele det brune og hvite bildet, utenom litt uklart grønt lengre borte i hekken. Hadde jeg villet kunne jeg funnet på en eller annen veldig oppbrukt metafor her og latet som om jeg var dyp. Som i bilde #5 har jeg en trekant med himmel øverst i høyre hjørne. Lyset her virker ekstra starkt fordi bakgrunnen er så uklar. Dette gjør at den kvite bakgrunnen blir mer promonent.

#8

Dette bildet er klart sentrert. En dødende busk midt mellom to levende, og en horisontal linje mellom jord og gress i bakgrunnen krysser rett i sentrum av bildet. Over gresslinja er det enda noen horisontale linjer. Bildet er lyst med lette skygger. 

Oppussing!

Jeg har lenge vært misfornøyd med det vissuelle uttrykket til bloggen min.  Når jeg først laget bloggen ville jeg ha fokus på bildene, så jeg prøvde å ha en så nøytral bakgrunn som mulig for å fremheve dem. Så alt ble svart eller mørk grå og resulterte i et mørkt og kjipt uttrykk. Nå har jeg endelig endret på det. Forhåpentligvis er bloggen nå kjekkere og "snillere mot øynene".

før og etter

Fem katogorier 3

I de fem første bildene, som er av brostein, er jeg veldig inspirert av noen av bildene til Geir Brekke  som viser brostien og mønstrene de lager. Helt siden jeg så bildene hans har jeg gått rund og lagt merke til de utrolig mange, ofte ganske tilfeldige mønstrene de lager. Det er første gang en fotograf har inspirert meg til å se nedover, ofte vil de ha oss til å se opp. Jeg ville i allefall prøve å lage noe i samme duren, og har redigert bildene i photoshop ved å leke meg fram med svart/hvitfunksjonen og litt levels. Det aller meste av kontrastene lagde jeg i svart/hvitfunksjonen.

#1: linjer/rom

redigert

#2: linjer/rom

redigert

#3: linjer

redigert

#4: linjer

redigert

#5: linjer

redigert

#6: linjer/rom

uredigert

#7: portrett/rom

uredigert

#8: portrett

uredigert

 #9: portrett
uredigert

#10: fotofikling

redigert

Beskrivelse av romvirkning

Hva skaper rom i et bilde? Bilder er tross alt flate i virkeligheten, alikevell er det noe som gjør at hjernen vårs tolker bildet som tredimensjonalt. Hva er det som skal til? Vell, det skulle vi prøve å beskrive ut fra et bilde fra våre egne bildearkiv. Jeg valgte dette bildet. Det er flere romskapende elementer her. For det første er det skarphet vs uklarhet. Vi ser tydelig alle detaljene i det skitne glasset, alt fra de ekle klompene med aske og tabaskosaus til de klare refleksjonene nederst i glasset. I det andre glassset derimot er alt litt uklart. Dette gjør at hjernen våres tenker "åja, jeg kan se detaljene, det betyr at det er nærme" for sånn er det i den virkelige verden. Skrålinjer er også med å skape rom. Vi tenker på det mest som firkantet (litt rart egentlig, for hva er det i naturen som har rette vinkler?) så når vi ser noe som skrår innover tolker hjernen våres det som rom. Det er viktig å utnytte når en skal ta bilder der en vil skape rom.

Det neste elementet kan virke en smule selvsakt, men det at objekter blir mindre innover i bildet gjør at vi tolker det som rom. Forskjellen her mellom bilde og de egentlige glassene er at glassene er og vil alltid være akkuratt like store. På bilde er faktisk det ene glasset mindre. Fordi hjernen våres er som den er, tenker vi at glassene er like store, også på bilde. Da er den eneste forklaringen på størrelsesforskellen at det ene glasset er lengre vekke. Hjernen våres skaper en illusjon av rom for å forklare det den ser.

Den siste tingen som skaper rom i dette bildet er fargene. Det som er nærmest i bildet, altså det skitne glasset og Obama forsåvidt, er varme i fargene. Det rene vannglasset derimot er kaldt. Dette skaper romvirkning selv om det i den virkeligen ikke nødvenigvis ville bety rom. Det er i min mening bare en effekt som er med å bære illusjonen.

Fem katogorier

coming soon...

.portrett
.fotofikling
.striper
.blenderåpning
.rom